Eg kan vel eigentleg ikkje forklare korleis det heile starta. Det er ikkje slik at dette var den endelege planen men meir slik at ting vert til undervegs. Det eine tek det andre og plutseleg er du ein stad du kanskje ikkje i utgangspunktet hadde tenkt at du skulle vera, heller ei lang rekkje med tilfeldige hendingar som tek deg dit. Uansett kva du hadde tenkt og planlagt. Difor er vi her no. I Lom. Difor ryk det frå pipa i bakeriet.
Når eg ser attende på åra så kan eg likevel sjå at det er ein del ting som har vore meir verdifullt enn andre. Eg skal prøve å forklare noko av det her, og resten kan du jo lesa i dei to bøkene vi har laga innimellom utvidingar, bygging, hektiske sumrar og bollebakst.